Lensmannssvingen har en sentral beliggenhet i Drøbak ved innkjøringen til byen, og i nærheten av byens torg. Selv om det er mange beboere med lang historie fra Frogn og lang botid i borettslaget, er det også mange som er nysgjerrige på historien bak området, den gamle bebyggelsen, utvikling av Steinhustomta og hvordan borettslaget vårt ble til og har utviklet seg. Styret har derfor forsøkt å samle historiske fakta og presentere dem i dette skrivet. Våre kilder er i hovedsak Verneforening for Gamle Drøbak, forskjellige utgaver av Pensjonistnytt som er utgitt av pensjonister ved Frogn Eldresenter, Frogn kommune og Frogn Boligbyggelag.
Lensmannssvingen
Da Fylket og Drøbak på midten av 1800-tallet ønsket en mindre bratt vei enn Nebbenesbakken (i dag Seimbakken) som hovedvei inn og ut av byen, ble det tegnet en trasé med slake svinger og med mindre stigning. Fra Dyrløkke ble veien ført over Ullerudsletta langs Ulleruddammens østside og videre langs Ullerudbekken (Raskebekken) ned til Lensmannssvingen. Der ble bekken – som den gang dannet en liten foss ned til dalen, og som i dag er bebygget med blokkene ved Lensmannssvingen, lagt i kulvertrør og dalen fylt opp til dagens høyde der veien skulle gå.
Figur 1: Holmendammen - bilde fra Svein Qvammens arkiver.
Nedenfor fyllingen anla man samtidig en vanndam med en demning tvers over dalen rett opp for Gulliksbakken. Dammen fikk navnet Holmendammen etter navnet på en Holm, som hadde en eiendom like inntil dammen. Dammen skulle tjene som vannreserve for brannvesenet i Drøbak. Heldigvis ble det sjelden bruk for den til dette formål, men den ble en utmerket skøytebane og lekeplass vinterstid. I 1929 brast demningen under en flom, men den ble ved naboenes innsats satt i stand igjen. I 1930-årene ble dammen tappet og fylt igjen, og den kjære skøytebanen gikk tapt. Lensmannsboligen var nærmeste nabo til dammen og fyllingen over dalen. Dermed fikk fyllingen navnet Lensmannssvingen (Bernhard Magnussen/Pensjonistnytt nr. 4. desember 2004).
Steinhustomta
Steinhuset ble bygd av Smiths Venner i tiden før 1. verdenskrig. Mette Solveig Mürer skriver i Vårt land at hennes mor flyttet inn i Steinhuset rundt 1919. Hun skriver:
«Steinhuset var bygd av stein, som den spirende menigheten i Drøbak selv hadde laget. De hadde fått pyntestein fra utlandet, som kvinnene i menigheten la i den våte sementen. Huset ble det første virkelige samlingsstedet for den nye menigheten. Mors yngste gjenlevende søster fortalte meg om dette på 90-tallet, og vi reiste og så på dette spøkelseshuset, som sto tomt og overgrodd av et villniss. Huset var Drøbak kommunes hodepine, og ble revet først for noen få år siden da Smiths venner viste huset null interesse.»
Figur 2: Steinhustomta (sammensatt bilde fra Verneforeningen Gamle Drøbak).
Siden ble det bygd flere hus på Steinhustomta. Grøndalblokka ble bl.a. bygd i 1956. Den var i hovedsak et lavterskeltilbud med hybler og små leiligheter. Kåpefabrikken Ilni ble åpnet på Seiersten i 1947. Etter hvert viste det seg, som ved flere kvinnelige arbeidsplasser, at fabrikken i stor utstrekning ble et arbeidstilbud til personer utenfra som kom til Frogn og Drøbak hvor det var arbeid å få. Unge syersker bodde på hybel, og mange av dem bodde i Grøndalblokka. Hyblene var kun 6 m2 og enkelt utstyrt. Kjøkken og bad måtte deles.
Mange unge, enslige kvinner samlet under samme tak var et spesielt innslag i nærmiljøet. For de unge mennene i Drøbak må det ha vært særs spennende. Ifølge syerskene var det også de som navnga hybelhusene. Grøndalblokka i Lensmannssvingen ble «Ridehuset», Einebu på Sogsti var«Muselund», og huset ved fabrikken ble «Dydens hvile» (Silje Husemoen, Pensjonistnytt nr. 1, 2016).
Figur 3: Grøndalblokka - Her har Trudy Mørk Wollbraaten malt bygningen etter hukommelsen. (Akryl på lerret, 50x60 cm. Kilde: Utstillingskatalogen «Borte», 2015).
Diskusjonen om disponering og utvikling av Steinhustomta har versert i Frogn Kommune siden midten av 1980 tallet. Det var to eneboliger og Grøndalblokka som var bebodd. Liten utleie over flere år med lite vedlikehold og gradvis forfall. Etter hvert fremsto eiendommen som et lite vakkert syn ved innkjøringen til Drøbak.
Området var ikke lett å utvikle med Raskebekken i kulvert og kommunens hovedvannledning over området.
Drøbak Byggutvikling/PEAB
I 1998 inviterte kommunen eiendomsutviklere til å presentere prosjektideer for eiendommen til bl.a. omsorgsboliger. Kommunestyret vedtok å inngå forhandlinger med Drøbak Byggutvikling (DB) om utvikling av eiendommen og som presenterte et prosjekt for bygging av omsorgsboliger i 2000. I prosjektet inngikk også planer om å bygge en fjellhall for parkering i Holmåsen bak Steinhustomta. Kommunen inngikk deretter en intensjonsavtale med DB, som nå var heleid av PEAB. Kjøpesummen ble avtalt til 13.7 mill. Prosjektet ble kostnadsberegnet flere ganger, med opprinnelig 50 boliger som skulle omsettes til spesielle grupper, innenfor Husbankens rammer. Det viste seg imidlertid at det ikke var mulig å få balanse i budsjettet og kommunestyret godkjente derfor en dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene med økning av antall etasjer og antall boliger i prosjektet. Prosjektet endte da opp med 66 boliger og en base. Avtalen forutsatte husbankfinansiering, men Husbanken endret tildelingskriterier tidlig i 2001 og prioriterte sykehjemsplasser. Dette førte til at finansieringen av utbygging ble vesentlig endret for DB/Peab. Forhandlinger førte ikke til noen løsning og kommunestyret vedtok å bryte avtalen med DB/Peab i mars samme år.
DB/PEAB saksøkte i 2003 Frogn kommune for henholdsvis 6 og 15 millioner for brudd på avtalen. Tingretten i Follo tilkjente dem totalt 6 mill.
Drøbak Boligbyggelag (DBBL)
I 2002 inngikk Frogn kommune avtale med Drøbak Boligbyggelag (DBBL) om salg av Steinhustomta for 7 millioner kroner. Tomta var på 9.038 m2. I utgangspunktet ønsket kommunen at hovedtyngden av leilighetene skulle være av livsløpsstandard, og at alle leilighetene var prisregulerte. Dette var ikke regningssvarende for utbygger, og kommunestyret godtok derfor at bare 39 av leilighetene skulle være prisregulerte. I tillegg skulle kommunen kjøpe 8 leiligheter som omsorgsboliger. Det var viktig for kommunen at boligene skulle ha en sammensetning og standard som dekket de behovene som framkom i kommunens boligpolitiske handlingsplan, bl.a. ved at ungdom i etableringsfasen eller eldre/enslige i en omstillingsfase prioriteres ved salg/kjøp av de prisregulerte leilighetene.
Kommunestyret ønsket næringsvirksomhet i byggene og var i Frogn Boligbyggelag var i samtaler med både Coop og Vinmonopolet uten resultater og prosjektet endte opp med 66 leiligheter samt en boligenhet for kommunens personell som betjente omsorgsboligene.
I 2002 ble Drøbak Boligbyggelag, Oppegård og Ski Boligbyggelag og Nesodden Boligbyggelag slått sammen med Follo Boligbyggelag (FBBL). Kommunens avtale med DBBL ble deretter overført til FBBL.
Frogn Boligbyggelag/Lensmannssvingen Borettslag
Figur 4: Julen 2004 - Grøndalblokka klar for rivning.
Det store hvite trehuset er allerede revet.
Figur 5: FBBL prosjekterte 5 bygg. Arkitekt: Drøbak Arkitektkontor.
Byggestart var i 2005 og Henrik Thayssen var byggeleder. Det var i utgangspunktet et vanskelig prosjekt med Raskbekken i kulvert og kommunens hovedvannledning over tomta. Etter store nedbørsmengder, raste ca. 30 m av gangveien og deler av kjørebanen i Osloveien ut i november 2005. Veien var stengt i ca. 3 uker, mens store mengder masse ble skiftet og veibanen stabilisert. Fremdriften ble ikke vesentlig forsinket og i mars 2006 var det kranselag når taket var på plass på 4 av 5 bygg.
Figur 6: Osloveien raste ut.
Garanti Eiendomsmegling var ansvarlig for salget og prospektet var klart i juni 2004. Veldig stor interesse med 350 på listen når det ble lagt ut. 39 av leilighetene var prisregulerte og resten såkalte frie leiligheter. Det var ulik standard på prisregulerte og frie leiligheter. Størrelsene varierte fra 2 roms på 41 m2 BRA og 4 roms på 120 m2 BRA. Med unntak av 7 leiligheter hadde alle livsløpsstandard. I prosjekteringen la man også vekt på universell utforming og en rekke forhold ble justert for å tilpasse dette. Prisene varierte fra 1.095.000 til 3.455.000 kroner og alle leilighetene var Husbankfinansiert.
18.05.2004 ble så Lensmannssvingen Borettslag stiftet på en konstituerende generalforsamling hvor styret i FBBL deltok. Trond Knutsen fra FBBL ble valgt til styreleder. Generalforsamlingen vedtok også lagets første vedtekter, som inneholdt bestemmelser om prisregulering og kriterier for fordeling av prisregulerte leiligheter. I følge vedtektene skulle boligbyggelaget og Frogn Kommune godkjenne alle endringer i vedtektene.
Leilighetene var klare til innflytting i løpet av sommeren 2006 og borettslagets andeler ble registrert i Grunnboken.
Borettslagets utvikling og strid om prisregulering
I juni 2007 avholder FBBL igjen en ordinær generalforsamling i sine lokaler i Ski uten representasjon av andelseiere. Generalforsamlingen vedtok å endre vedtektene i tråd med ny borettslagslov. Kommunens vetorett for endringer i bestemmelsen om prisregulering ble ikke videreført. Denne endringen ble ved en inkurie godkjent av Frogn Kommune og deretter gjort gjeldende. Både på ordinære og ekstraordinære generalforsamlinger ble det i første omgang ikke valgt et styre med andelseiere. Dette ble valgt på beboermøte i juni 2007. Første styre besto av Aleksander S. Grude som leder og Christian Klemmentsen, Helge K. Østlie, Harriet K. Nordhaug og Ingvild Halle som styremedlemmer.
Endelig i august 2008 ble det holdt en ordinær generalforsamling hvor andelseiere møtte og generalforsamlingen valgte Odd Kristiansen som ny leder. Odd var leder i 5 år frem til 2013 hvor Gunnar Falch overtok for to år. Deretter valgte man å gå eksternt for å finne en styreleder og advokat Ola Petter Tandstad overtok vervet for 4 år. Han gikk av i 2019 og Lars Rangul ble valgt frem til 2021.
Frem mot 2015 var det interne diskusjoner om bestemmelsen om prisregulering i vedtektene. Forslag om å oppheve denne ble fremmet for generalforsamlingen både i 2015 og i 2016, men fikk ikke flertall. Da forslaget ble fremmet på nytt i 2017, oppnådde forslaget flertall og ble vedtatt etter en opphetet diskusjon. Forutsetningen for både saksfremlegget og avstemningen på generalforsamlingen, var at den opprinnelige vetoretten til Frogn Kommune ikke var gyldig. Kommunen la inn protest på dette, men fikk ikke medhold. Styret hadde engasjert juridisk bistand og deres råd ble ikke tatt til følge. Kommunen kunne ikke akseptere at disse vedtakene var gyldige og saksøkte borettslaget for tingretten. I tingretten ble partene enige om en forhandlingsløsning hvor vetoretten for kommunen ble gjeninnført. Bestemmelsene om prisregulering ble justert i borettslagets favør. Ekstraordinær generalforsamling aksepterte rettsforliket i november 2018.
Driften i var i begynnelsen opptatt av å følge opp avvik fra befaringer ved overtakelse og etter ettårs- og femårsbefaringer. Etter hvert fikk man også problemer med fuktighet i den store garasjen. Det var en krevende sak å løse, med faglige vurderinger av årsaker og tiltak. I 2012 konkluderte man og monterte et avfuktningsanlegg samt et system for måling av CO-innhold som styrte ventilasjonsanlegget. Installasjonen var effektiv og fuktigheten har siden vårt under kontroll. Av andre store og kostbare oppgaver kan nevnes installasjon elektroniske strømmåler for hver leilighet samt ladeanlegg for el-biler i garasjene.